Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

    En samarbeidsarena for forskning, næringsliv, forvaltning og allmennhet
     
 

 

Trusselbildet


Tilbake til Trusselbildet    
 

Lakselus

  Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er en marin parasitt som har laksefisk som vert. Lakselusa er en hoppekreps. Livssyklusen har tre frittlevende planktoniske stadier, to fastsittende larvestadier og tre mobile stadier. Copepodittstadiet (frittlevende) er det infeksiøse stadiet som finner og fester seg på verten mens det er de mobile stadiene som skader verten. Mye lakselus kan gi vertsfisken dårligere vekst, forstyrrelser i saltbalansen og kan gjøre den mer utsatt for sjukdom og predasjon. Store angrep kan i seg selv være drepende og små fisk er mest sårbar.


Lakselusas livssyklus (etter Schram, 1993)

Lakselus påvirker vill laksefisk
Det er godt dokumentert at lakselus kan redusere antall fisk betydelig i bestander av både villaks, sjøørret og sjørøye, og at problemene ofte er størst i områder med mye lakseoppdrett. Utvandrende smolt er særlig utsatt og kun to lakselus kan gi laksesmolten fysiologiske endringer mens elleve lakselus vil ta livet av en nylig utvandret laksesmolt på 15 gram. Sjøørret og sjørøye oppholder seg i mer kystnære strøk enn villaksen som drar til havet på beitevandring. Dette gjør at disse artene er utsatt for høy lakselussmitte over lenger tid enn villaksen. Det er også kjent at både sjøørret og sjørøye trekker mot ferskvann når lusepåslaget blir for stort. Slik prematur tilbakevandring er negativt for veksten. NINA, NOFIMA og HI er forskningsinstitusjoner som gjennom mange år har kartlagt nivået av lakselus på vill laksefisk langs norskekysten. Langtidsovervåkningen viser at infeksjonstrykket (smitten) av lakselus er kronisk forhøyet langs store deler av norskekysten. Den store veksten i lakseoppdrett har gjort at antall verter for parasitten har økt mange ganger i forhold til det normale. I følge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) er det vist at lakselus fra oppdrett har redusert innsiget av gytelaks i de mest oppdrettsintensive områdene i Norge. Les mer om lakselus og effekter på vill laksefisk i VRLs temarapport om lakselus her. Miljødirektoratet vurderer lakselusa som en avgjørende skadelig faktor for 159 av landets 465 vassdrag når de vurderer bestandenes status. Les mer om lakselus på Miljødirektoratets hjemmeside her.


Kjønnsmoden lakselus på sjøørret tatt i Etneelva Foto: Atle Kambestad.

Målemetode for miljøeffekten av lakselus
Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet har utarbeidet et forslag til førstegenerasjons målemetode for miljøeffekt med hensyn til påvirkning av lakselus fra oppdrett på viltlevende laksefiskbestander. I dette arbeidet har man brukt eksisterende kunnskap om hvordan lakselusa påvirker fiskebestandenes overlevelse og eggproduksjon. De foreslår en tredelt inndeling etter beregnet påvirkning. Populasjoner der lakselusa tar livet av mindre enn 10 % av fiskene blir klassifisert som lite påvirket. Moderat påvirket er de populasjonene der lakselusa tar livet av mellom 10 og 30 % mens de med mer enn 30 % blir sterkt påvirket. Les mer om HI og VIs metode her. I Stortingsmelding for vekst i oppdrettsnæringen som ble lagt fram våren 2015 ble det foreslått å ta i bruk lakselus som miljøindikator. I den videre behandlingen av meldingen ble det konkludert med at kunnskapsgrunnlaget var for dårlig, og en eventuell innføring av forslaget er utsatt.

Siden 2011 har Havforskningsinstituttet årlig publisert risikovurderinger av miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett. I 2013 ble smittepresset i laksens utvandringsperiode vurdert å være generelt lavere sammenlignet med de to første årene. Unntaket var Nord-Trøndelag hvor estimert lakselusrelatert dødelighet i smoltutvandringen på det høyeste var 98 %. Det generelle bildet for 2014 er en økning i beregnet utslipp av lakseluslarver fra oppdrettsanlegg fra tidlig i mai, tidligere i Sør- og Midt-Norge enn i Nord-Norge, og en stor økning utover i juni. Økningen kom tidligere i 2014 enn i 2013, og det var et betydelig høyere smittepress i sør og mindre i nord enn i 2013. Rapporten Risikovurdering - Norsk lakseoppdrett 2014 finner du her.

Tiltak mot lakselus
Regjeringa har i "Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring" fra 2009 som mål at sykdom, inklusiv lakselus ikke skal ha bestandsregulerende effekt på villfisk. Fiskeri- og kystdepartementet har blant annet derfor utarbeidet en forskrift om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg.

Formålet med forskriften er å redusere forekomsten av lus slik at skadevirkningene på fisk i akvakulturanlegg og i frittlevende bestander minimaliseres, samt redusere og bekjempe resistensutvikling hos lus. Fiskeoppdretterne er selv ansvarlig for å telle og rapportere gjennomsnittlig antall lakselus på oppdrettslaks for hver merd og å sette inn tiltak når lusenivået kan komme til å overskride bestemte grenser. Fortløpende gjennomsnittstall for hvert fylke er tilgjengelig i nettstedet lusedata.De fylkesvise gjennomsnittstallene vil normalt ligge mye lavere enn for de merdene der det er mest lakselus. Dette skyldes at nyutsatt oppdrettslaks har lite lakselus mens merder med eldre fisk ofte har mye.

Det finnes to typer medikamentelle behandlingsmetoder mot lakselus; badebehandling med såkalte syntetiske pyretroider eller hydrogenperoksid og oral behandling. Oral behandling innebærer tilsetning av et aktivt stoff (emmamektin bezoat) i fiskeforet. Lakselusa har flere steder utviklet arvelig resistens og/eller multiresistens mot de få tilgjengelige legemidlene som brukes i bekjempelsen mot lakselus. Dette har ført til behandlingssvikt i flere anlegg. Flere ulike ikke-medikamentelle metoder er også tatt i bruk eller er under utvikling. Her kan nevnes bruk av rensefisk (leppefisk og rognkjeks), ulike avskjemingsmåter (planktonduk, permaskjørt, lukket merd, snorkelmerd), ulike typer mekanisk avlusing (spyling med vann, spyling med vann og børsting, spyling med temperert vann og bruk av laser). Det finnes per i dag ingen vaksine mot lakselus. Vitenskapelig råd for laksefisk påpeker at nåværende tiltak neppe er tilstrekkelig for å redusere smittepresset på vill laksefisk til et bærekraftig nivå.

Mattilsynet har siden 2012 flere steder pålagt utslakting av oppdrettslaks pga for høye lakselusnivå og behandlingssvikt. Bare i løpet av august 2015 ga Mattilsynet pålegg om utlakting til over halvparten av slaktefisklokalitetene i region Midt, som hadde fisk utsatt i 2014. Mattilsynet mener at i flere anlegg er det så mye lakselus at velferden til oppdrettslaksen er truet – og de hevder situasjonen er ute av kontroll.

Les mer om lakselus i bok nr. 2 i Kunnskapsserien for laks og vannmiljø: Interaksjoner mellom lakseoppdrett og villaks.


Ved å trykke på bildet, kan du laste ned en pdf-utgave av boka.
Boka kan også kjøpes ved å kontakte KLV

   
 
   Besøksadresse: Finn Christiansens vei 1  Telefon: 478 91 943 / 414 95 000  E-post: Laksesenteret@hint.no  Postadresse: Postboks 313 7801 Namsos